Kommunikasjon

«La meg ikke streve så meget etter å bli forstått – som etter å forstå» Frans av Assisi (1182-1226)

Viktigheten av bevisst og god kommunikasjon er av stor betydning i alle livets henseender. Hvordan du kommuniserer kan ha en avgjørende betydning for parforhold, vennskap og arbeidsmiljøet. Konflikter på jobben, parforhold som avsluttes, vennskap som blir anstrengte, har ofte rot i at vi er så fryktelig dårlige til å kommunisere.

Kommunikasjon er en vanskelig ting

Psykologisk perspektiv på effektiv kommunikasjon

Empati er grunnleggende for god kommunikasjon. Jeg kan støtte deg i hvordan du kan forstå andres perspektiv og følelser, som ofte er grunnlaget for meningsfull kommunikasjon. Gjennom veiledning kan en utvikle lytteferdigheter, lære seg å være åpen for andres synspunkter og vise respekt for mangfoldet av opplevelser i et arbeidsmiljøetet.

Konflikter er uunngåelige, men det er hvordan de håndteres, som definerer et arbeidsmiljø. Jeg kan bistå i å legge til rette for effektiv kommunikasjon rundt konflikthåndtering.

Kommunikasjonsferdigheter starter med selvbevissthet. Jeg kan veilede deg til å forstå dine kommunikasjonsstiler, styrker og svakheter. Det er også viktig å kunne identifisere utløsere for stress eller konflikt, og kunne utvikle selvreguleringsferdigheter. Ved å være bevisst på deg selv, vil du være bedre rustet til å kommunisere klart og konstruktivt.

Bedrifter som lykkes, har ofte sterke team. Jeg kan bidra til at din bedrift bygger et positivt og samarbeidsorientert arbeidsmiljø. Det kan innebære å fasiliterere temabyggingsøvelser, identifisere styrker og svakheter i teamet, og hjelpe bygge tillit og gjensidig respekt. Sterke team er bedre rustet til å håndtere utfordringer og kommunisere effektivt.

Hvor bevisst er du på ditt verbale og nonverbale språk? Er det samsvar mellom det du sier, og hvordan du fremstår?

Kommunikasjon kan være både verbal (muntlig og skriftlig) og nonverbal (kroppsatferd, tonefall, blikkontakt, berøring, klær, avstand m.m) Dette er komplementære uttrykksformer som kan forsterke eller redusere styrken av det verbale budskapet. Det finnes mange studier på nonverbal kommunikasjon, og ofte er det en felles konklusjon at kroppsspråket er den største faktoren for å lykkes i kommunikasjon. Deretter kommer stemmebruk og til slutt ordene.

Når vi ser kommunikasjon på en slik måte, forstår vi gjerne lettere alle feilkilder og misforståelser som kan oppstå mellom sender og mottaker når vi kommuniserer via for eksempel tekstmeldinger og e-post. Dette er Ikke spesielt rart, fordi mange flittig krydrer denne måten å kommunisere på med emojis, i mangel på det nonverbale språket.

Mestring av nonverbal kommunikasjon, er like viktig for kommunikasjonen som mestring av det verbale språket.  Mange aspekter av det nonverbale har en universell gyldighet. Vi forstår gjerne budskapet med å vise en langfinger dirrende i været mot en forbipasserende bil, uavhengig hvor på kloden en måtte befinne seg. Det samme kan være å nikke, riste på hode eller et oppriktig og hjertelig smil.

Talespråket kan ofte være mindre egnet til å kommunisere og uttrykke våre følelser på. Nonverbal kommunikasjon kan derimot være en mye mer effektiv formidling av følelser. Slik nonverbal kommunikasjon er i større grad enn det verbale, bærere av budskapets emosjonelle innhold.

Det nonverbale kan enten klargjøre og forsterke et budskap, eller helt forstyrre den egentlige meningen i den verbale kommunikasjonen. Ofte kan det nonverbale overstyre det verbale i oppfatningen av et budskap.

·  Hvor viktig er den nonverbale kommunikasjonen på tv skjermen?

·  Hvilke utfordringer gir radio og podcast for den nonverbale kommunikasjonen?

·  Hvilke utfordringer gjør dette for møtevirksomhet på Zoom og Teams?

Å høre er ikke det samme som å lytte

·  Hvor god lytter er du?

Å høre er noe vi gjør passivt. Å lytte derimot, er en aktiv prosess som krever oppmerksomhet, utholdenhet, engasjement og konsentrasjon.

Er du en som snakker mest i en samtale, eller er du den som lytter mest? Er du en selektiv tilhører og «punkterer» den som snakker, for å komme med dine egne betraktninger på det som interesserer deg i samtalen. Er du en som ikke kan vente til samtalepartneren skal bli ferdig slik at du får sagt ditt? Eller er du den som lytter interessert, ikke avbryter og kommenterer på det den andre har fortalt?  

Hvordan vi ser på oss selv, og hvordan vi oppfatter personene vi skal kommunisere med, er farget av vår persepsjon; altså vår måte å forstå verden og oss selv på. Dette vil igjen påvirke våre holdninger og fordommer, samt måten vi kommuniserer på.

Gjennom stempling av personlige egenskaper hos en person, kan vår forutinntatthet bli så omfattende at man ikke lengre oppfatter reelle fakta i samtalen. Det kan også føre til at en ikke lytter godt nok til hva vedkommende sier, og i stedet legger til et annet meningsinnhold i samtalen enn det budskapet sender forsøker å formidle.

Kommunikasjon ville vært enkelt dersom;

Mottakeren forstod budskapet mitt perfekt første gangen – uten at jeg behøvde å gjenta eller klargjøre.

Jeg forstod budskapet jeg mottok, og oppfattet det slik som det var ment at jeg skulle oppfatte det.

Jeg var rolig og trygg når jeg skulle si hva jeg ønsket og mente, i trygg forvissning om at jeg ble forstått fullt ut – uten misforståelser.